Ny rapport: Transpersoner opplever at de ikke blir tatt på alvor av helsepersonell

​Rapporten sammenstiller og videreformidler kunnskap som har vært kjent for mange over lang tid. Så først og fremst er vi takknemlig til alle informantene som har delt sine historier og erfaringer, nok en gang. Vi er også takknemlige over å ha tatt del i arbeidet med rapporten. Vi har lært utrolig mye og har et sterkt ønske om at kunnskapen blir fulgt opp.
 
Rapporten viser blant annet hvordan brukere eller foresatte ikke har tillit til den nasjonale behandlingstjenesten (NBTK). Tvert imot beskrives den som en portvokter som forvalter en maktposisjon uten å ta hensyn til deres reelle behov. 
​
Gjennomgående i materialet er behovet for et behandlingstilbud som er desentralisert og bygger på informert samtykke. Ett behandlingstilbud organisert på denne måten står i motsetning til dagens organisering. Portvokter-funksjonen er allerede nevnt. En annen sentral utfordring er at behandlingstjenesten ikke forholder seg til WHOs diagnosemanual – på tross av at den relevante diagnoseendringen tredde i kraft allerede i 2018.

last ned rapporten her

Rapporten er skrevet av Nordlandsforskning og KUN har vært en del av forskergruppen. Den er skrevet på oppdrag fra Bufdir, som en del av den forrige regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.   

Formålet er å bidra med kunnskap med for å sikre bedre helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens og likeverdige tjenester. ​

• Ny rapport: manglende tillit til helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens | Bufdir
• Ny rapport: manglende tillit til helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens – NRK ​

Som Silje Håvard Bolstad (2019) formulerer det i en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening: ​

Med ICD-11 blir kjønnsidentitet fjernet fra kapittelet om psykiske lidelser. Dette er et paradigmeskifte for den faglige forståelsen av kjønnsmangfold. (…) Den omfattende diagnoseendringen gjenspeiler en endring i internasjonal faglig konsensus, og har åpenbare implikasjoner for hvordan helsetjenestene organiseres, hvem som får tilgang til behandling, og hva slags kompetanse helsepersonell skal inneha.

Et slikt paradigmeskifte skal og bør medføre endringer i hvordan vi organiserer helsetilbudet. Dessverre viser materialet at dette ikke skjer. Ved siden av å ikke følge ICD-11 viser rapporten at de ikke forholder seg den internasjonale fagfellevurderte behandlingsstandarden, sammenfattet i Standards of Care versjon 8 (SoC-8). At de fortsatt krever psykiatrisk utredning av transpersoner og ikke anerkjenner ikke-binære er bare to av flere eksempler. 

Rapporten trekker også på den Nasjonale faglige retningslinjen for helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Disse ble utviklet i kjølvannet av ICD-11 med mål om å fastsette faglige anbefalinger om organisering av behandlingstilbudet. De anbefaler blant annet et desentralisert helsetilbud på lavest mulig omsorgsnivå. Dataene i rapporten tyder på at de nasjonale faglige retningslinjene er svakt implementert, og at dette kan henge sammen med at NBTK helt eksplisitt har uttrykt at de ikke er enige i en del av punktene i de retningslinjene.  

Gjennom handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold har regjeringa forpliktet seg til å jobbe for likeverdige offentlige tjenester for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens.  

Fra vår side er den mest sentrale lærdommen fra arbeidet med denne rapporten at helsetilbudet slik det er organisert i dag ikke gir transpersoner et trygt og verdig helsetilbud. Tvert imot, det jobber på akkord med internasjonal faglig konsensus, er ineffektivt og erfaringene er negative. Det er en uforsvarlig situasjon, som går på bekostning av transpersoner rettigheter, helse og sikkerhet. 

At rapporten har som hovedanbefaling at helsetilbudet må følge WHOs diagnosemanual og internasjonale behandlingsstandarder vitner om at dette er en situasjon som helsemyndighetene bør ta på høyeste alvor. 

Samlet sett fremstår det som en situasjon som bare kan løses gjennom omfattende endringer. Vi trenger et helsetilbud som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og sikrer likeverdige tjenester. Det bær være desentralisert, på lavest effektive omsorgsnivå, basert på informert samtykke, og følger ICD-11 og SoC-8. ​