Identitet, psykisk helse og mobbing

Til høsten arrangeres det fagdager i Grong, Røros og Hamarøy med fokus på identitet, psykisk helse og mobbing.

Illustrasjonsbilde. Kilde: Adobestock

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) og likestillingssenteret KUN skal høsten 2020 arrangere tre fagdager om forebygging av mobbing med fokus på identitet og psykisk helse. Målgruppen er sektorer, profesjoner og frivillige lag og foreninger som jobber med barn og unge i Nordland og Trøndelag fylker. Målsettingen er å skape dialog og bidra til forebygging av mobbing gjennom økt kunnskap og kulturforståelse. 

Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og unge i Norge (Folkehelseinstituttet, 2016). Forskning viser at kjønn, seksualitet og kjønnsuttrykk er noen av de mest sårbare feltene som finnes for ung identitet. Særlig problematisk kan det være i minoritetsmiljøer hvor tydelig markerte tradisjonelle kjønnsroller er en del av de kulturelle kjennetegnene. 

Hvordan er det å lure på om man er skeiv i ei lita samisk bygd? Hvilke rollemodeller har du, og hvordan blir du møtt om du går til helsesøster og lurer på om du er en chappa nieida og ikke en chappa ganda? Hva bør alle ungdommer vite? Vi mener det er viktig å ha en fagdag hvor identitetsbasert mobbing, herunder fokus på kjønn og seksualitet i samiske områder, står i fokus, og hvor det er rom for ungdommene selv, skole og helsetjenester og frivillig sektor til å møtes og snakke om det som er viktig for dem. 

Bakgrunn 
I fagdagene vil vi fokusere særlig på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og etnisk identitet. Det er behov for å skape en bredere forståelse for hvorfor det er et tema som henger tett sammen med psykisk helse, trivsel og utviklingen av et sunt selvbilde og sosialt samspill for alle barn og unge, ikke bare de som definerer seg som noe annet enn cis-personer (altså personer som identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel) og heterofile. Det er viktig å etablere en felles forståelse over temaene kjønn og seksualitet som er så omgripende i utvikling av mobbing. Videre er det viktig å ha evnen til å sette dette inn i en samisk kontekst, med den kulturforståelsen det krever. 

Forskning viser at kjønnsidentitet og seksuell orientering er noe barn selv blir klar over svært tidlig. Homofile gutter er gjerne klar over sin orientering allerede i femårsalderen, og barn med en annen kjønnsidentitet enn det samfunnet forventer kan ha kjennskap til egen «annerledeshet» fra tre- til seksårs alder (Barneombudene i Norden, 2006). Dette gjør arbeidet i barnehage og skole ekstra viktig. Dersom disse barna ikke har språk til å beskrive egen identitet, vil denne «annerledesheten» kunne befeste seg som en følelse av at «noe er galt med meg». De voksenpersonene som til daglig møter barn gjennom lek, samtale og samhandling må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold, slik at de voksne best mulig kan sørge for at alle barn får sin identitet speilet i den virkeligheten barnehage og skole representerer. Dette vet vi er viktig for trivsel, utvikling og psykisk helse. 

Tall fra Ungdata-undersøkelser fra 2017 viser at Nordland og Trøndelag fylker har veldig høy andel mobbing. I Nordland og Trøndelag oppgir hhv 9 og 10 % av ungdomsskoleelevene at de blir plaget, ertet eller frosset ut av andre flere ganger i måneden, mens gjennomsnittet for hele landet ligger på 7 %. I en rapport fra barneombudene i Norden (2008) viser det seg at samiske barn fortsatt i dagens Norge mobbes fordi de er samer, imidlertid er de fleste stolt over sin samiske kultur og identitet, til tross for at det ikke alltid er like lett for samiske barn og unge å stå fram med sin samiske bakgrunn. Enkelte barn opplever også fordommer innad i det samiske samfunnet der de ikke alltid føler seg akseptert som «gode nok samer». Det å vokse opp som en minoritet i en minoritet kan være særlig sårbart for barn og unge. Lulesamer og sørsamer er to samiske minoritetsgrupper. Dobbelt minoritetsstatus kan føre til dobbel diskriminering og mobbing. 

Kjønnsidentitet og seksuell orientering er noe som ofte fører til mobbing. Det å være homofil i samiske miljøer er svært tabubelagt, og homofile samer kan oppleve dobbelt diskriminering. Mange samer sliter med sin identitet som homofil og lever i skjul med sin legning. For enkelte homofile/lesbiske samer kan lokalsamfunnets syn på homofile oppfattes som at de må velge mellom å leve ut sin legning eller å leve som en del av det samiske samfunnet. Å måtte velge mellom to så grunnleggende identiteter kan for mange føles som et umulig valg, og det kan føre til økt mentalt stressnivå. 

I verste fall kan psykiske utfordringer føre til selvmord og selvmordsforsøk. Høy forekomst av selvmord blant unge menn er et av flere fellestrekk når det gjelder selvmordsproblematikken i arktiske strøk og da særlig blant urfolk. 
Det registreres i snitt 530 selvmord i året i Norge, og blant disse er i underkant av 400 menn. Nordland har en selvmordsrate på 13,3 og Trøndelag 11,5 per 100 000 innbyggere, mot landsgjennomsnittet på 12. Ung i Nord-studien viste at forekomsten var spesiell høy blant unge samer (15-24 år) og da særlig blant samiske unge menn (anslått til 53 per 100 000 personer/år). 

Forekomsten er særlig høy blant unge samiske menn. Det er derfor viktig å at hjelpeapparatet har kompetanse både om sårbarheten, så de kan fange opp risikofaktorer, men også ha kulturell kompetansen. Noen samer som oppsøker helsevesenet opplever det som en belastning å forklare og belære hjelperen i stedet for å bli forstått. Det kan oppleves som tungt når man har søkt hjelp for sine psykiske vansker. I tillegg har samiske gutter, på lik linje med andre menn, en høyere terskel for å oppsøke hjelp, de er styrt av normen om at menn skal være sterke og klare seg selv.

Alle mennesker har rett til å ha tilgang til likeverdige tjenester. Derfor er kompetanse om kultur og kjønnsidentitet viktig del av å kunne tilby likeverdige tjenestetilbud.