Master om likestilling i norsk utenriks- og utviklingspolitikk

Ida Johnsen Ingebrigtsen var masterstipendiat på KUN våren 2018, med et to ukers studieopphold i Steigen. Hun avsluttet sin master i likestilling og mangfold ved NTNU i august. Tittelen på masteroppgaven er «Privilege, Pride and Prejudice», og er en dokumentanalyse av Handlingsplanen for Kvinners Rettigheter og Likestilling i Utenriks- og Utviklingspolitikken 2016-2020. 
​
Hele oppgaven kan leses her

Ida oppsummerer oppgaven sin slik:
Det nåværende politiske klimaet viser en økning i kvinnefiendtlige holdninger, fremmedfrykt og høyreekstreme grupperinger, spesielt med tanke på språket som tas i bruk. Det har vært en økning i hatkriminalitet generelt, samtidig som det er en høyere terskel, sammenlignet med tidligere, for hva som blir ansett som hatefulle ytringer. Det er derfor viktig å se på måten språk blir brukt på i sammenhenger der grupperinger som ’oss’ og ’dem’ kan oppstå.

Jeg valgte å se på Handlingsplanen for Kvinners Rettigheter og Likestilling i utenriks- og Utviklingspolitikken 2016-2020, som går inn på forholdet mellom Norge og andre land og organisasjoner i utenriks- og utviklingsspørsmål. Oppgaven utforsker hvordan språk, både visuelt og i tekst, blir brukt til å beskrive de forskjellige aktørene i handlingsplanen, og hvordan mening produseres. Analysen er basert på et teoretisk rammeverk bestående av postkolonial teori, orientalisme og feministisk teori, og handlingsplanen blir dermed forstått ut fra disse perspektivene. 
 
Analysen viser hvordan Norge gjennom handlingsplanen fremstiller seg selv som overlegen med hensyn til likestilling og kvinners rettigheter. Gjennom språket indikeres et vertikalt forhold mellom ’oss’ og ’dem’. En analyse av bildene i handlingsplanen, viser at annetgjøring også er synlig gjennom tegn og symboler.

Handlingsplanen er laget for å være gjeldene både i utenriks og utviklingsfeltet, og dette skaper interessekonflikter. Utenrikstjenesten har som hovedmål å fremme norske interesser i utlandet, mens utviklingstjenesten kan kan motarbeide disse. I de fleste tilfeller vil de norske interessene bli prioritert, og ofte blir konsekvensene annetgjøring av samarbeidsland. 
 
Analysen viser viktigheten av å stille kritiske spørsmål ved måten språk blir brukt på i sammenhenger der sårbare temaer og kunnskapsoverføring blir diskutert. Videre viser oppgaven viktigheten av å se språk gjennom et kjønnsperspektiv. ​