|
Likestillingssenteret KUN har fra 1.09.2022 ledig 60% stilling som vaktmester/driftsoperatør. Vi søker deg som er engasjert, selvstendig og resultatorientert, og som trives med en variert arbeidshverdag. Samtidig vil du bidra sterkt til et godt arbeidsmiljø.
Stillingen er 60% og hører til vår eiendom i Nordfold i Steigen. Arbeidsoppgaver
Ønskede kvalifikasjoner
Vi tilbyr
Søknadsfrist: 15. august 2022 Skriftlig søknad med CV sendes innen søknadsfristen til post@kun.no . Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Mari Wattum på mari.wattum@kun.no , tlf. 75 77 90 50 Om arbeidsgiveren Likestillingssenteret KUN er en privat stiftelse som skal bidra til å øke innsatsen og styrke kunnskapen om likestilling, mangfold og ikke-diskriminering i offentlig og privat sektor. Vi har kontorer i Steigen og Steinkjer.
0 Comments
Fredag 24. juni lanserte vi vår jubileumsbok Å Snu Strømmen i et lite arrangement i våre kontorer i Steigen og Steinkjer. Hovedarrangementet som var planlagt i Oslo ble avlyst på grunn av sykdom. Mari Wattum, leder i likestillingssenteret KUN startet lanseringen og leste opp hilsen sendt fra styreleder Hilde Bjørkhaug.
På slutten av lanseringen delte Aase Refsnes, ordfører i Steigen, tankene hennes etter å ha lest boka og gjendiktet det hun har skrevet i boka.
KUN har over lang tid bidratt med avgjørende kompetanse og tilstedeværelse i det regionale likestillingsarbeidet og er en viktig bidragsyter til den nasjonale likestillingspolitikken. Det er en innsats jeg som likestillingsminister setter stor pris på.
I denne boken blir du kjent med mennesker og organisasjoner som har bidratt til å gjøre Norge og verden mer likestilt de siste tretti årene. Historiene går ut ifra et litt uvanlig hus i fjæra i en fjord i Nordland. Er du interessert i å lese boken eller bli kjent med arbeidet vårt, ikke glem å skrive til oss.
I tillegg er utfordringene personer med nedsatt funksjonsevne og urfolksbakgrunn møter fortsatt lite omtalt og forsket på. Det finnes generelt lite systematisert kunnskap om nedsatt funksjonsevne knyttet til urfolk i Norden. Vi oppfordrer derfor til å sette dette temaet høyt på agendaen fremover, både gjennom forskning, i arbeid med handlingsplaner og i tjenesteutvikling.
Innledningsvis vil vi påpeke at det er positivt og viktig at regjeringen ønsker å prioritere arbeid mot rasisme, og vektlegger betydningen av å lytte til stemmer ulike steder i landet ved å dra på innspillsturné. Likestillingssenteret KUN jobber med alle diskrimineringsgrunnlag for å fremme økt likestilling i samfunnet. Vi har lang erfaring med å være brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet, og benytter ulike metoder for å skape et bredere mangfold i samfunnet. Vi bidrar til at stemmer som vanligvis ikke er en del av likestillings- og mangfoldsdebatten blir styrket og synliggjort.
Departementet har bedt om å få særlig innspill på diskriminering på vei inn i og gjennom arbeidslivet, men også rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion som rammer ungdommers deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Rasisme, diskriminering, hatkriminalitet, muslimhat og samehets dekker et bredt spekter av opplevelser. Det spenner fra det klart straffbare til det som er innenfor det lovlige, men som likevel kan ha store konsekvenser for individer og grupper. En fellesnevner er likevel at det mangler tilbud der man kan få hjelp. Det eksisterende tilbudet ikke er ikke tilstrekkelig. Mangel på lavterskeltilbud ved opplevd rasisme beskrives som et stort savn. Det finnes noe kompetanse, kapasitet og prioritering av arbeid mot rasisme og diskriminering, kanskje særlig i Oslo-området, men vi ser en stor mangel i resten av landet, særlig i Nord-Norge og distrikts-Norge ellers. Alle innbyggere i Norge bør få likeverdige tilbud uavhengig av hvor de bor.
Personer med samisk, etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn forteller at deres erfaringer bagatelliseres eller bortforklares. Det er manglende forståelse i samfunnet på at rasisme og diskriminering faktisk forekommer. I arbeidslivet gjelder dette gjelder i forhold til forbigåelse ved stillingsopprykk, hatefulle ytringer, holdninger på arbeidsplassen og erfaringer med rasisme fra kollegaer og brukere. Det er stort behov for kompetanse. Ungdommer møter rasisme på skole, i fritidstilbud, i det offentlige rom og på sosiale media. Ungdomstiden er i utgangspunktet en sårbar prosess for mange, og det å oppleve rasisme kan bidra til en sterk opplevelse av å være alene, og å ikke høre til, at det er noe feil ved en selv. I saker der elever sier fra om rasisme, løses ofte konflikten som en konflikt med likeverdige parter. Et av tiltakene som da settes inn kan være at alle skal lære mer om ulike kulturer og eller trosretninger, og eleven som er utsatt for mobbingen blir satt som representanter for deres kultur, tro og identitet. Det legger ofte bør til byrden og skaper minoritetsstress. Det er dermed behov for å øke kompetanse hos dem som jobber med barn og unge, særlig på skolene, om hva rasisme er, hvordan det kan bidra til minoritetsstress, og hvordan både individer og omgivelser kan håndtere dette. En tydelig tilbakemelding vi får i samtlige av våre prosjekter er også at medias negative vinkling av minoriteter og urbefolkning, og lite moderering av kommentarfeltet og innlegg, bidrar til normalisering av å omtale minoriteter på negativ og nedlatende måte. Vi ønsker på bakgrunn av dette å gi følgende innspill til tiltak:
Prostituerte er en gruppe som lever på siden av samfunnet. Det er en svært sammensatt gruppe som består av individer med ulik bakgrunn og ulike livsvilkår. Likevel blir prostituerte som regel definert ut fra sin virksomhet: å selge seksuelle tjenester mot vederlag. Dette henger det et stort stigma ved. Prostitusjon rokker ved vår moral og vårt forhold til seksualitet, kropp, kjønn og frivillighet. Det er et fenomen det er vanskelig å forholde seg til. Dette reflekteres både ved at prostituerte sjelden høres i samfunnsdebatten og ved at prostituertes rettigheter har fått liten plass i lovverket.
Jeg så på skatterettslige og erstatningsrettslige kilder og konfronterte dem med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjorde jeg for å undersøke om håndhevingsorganene supplerte lovverket med disse kildene for å tilrettelegge mer for prostituertes livsvilkår. Jeg valgte en kvinnerettslig analyse fordi de aller fleste prostituerte, i dag og historisk sett, er kvinner. Det finnes mange menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester, men tradisjonelt har prostituerte oftest vært kvinner. Dermed er holdningene til prostituerte ofte tett knyttet sammen med kvinnesyn. Prostituertes rettigheter blir derfor et kvinnerettslig tema. I tillegg så jeg nærmere på internasjonale menneskerettigheter som verner prostituerte, kvinner generelt, og kvinner spesielt mot vold. Grunnen til dette er at de fleste prostituerte er mer utsatt for vold og overgrep. Staten plikter dermed å utvise en særlig sensitivitet i situasjoner der prostituerte har blitt utsatt for vold. I tråd med den tradisjonelle kvinnerettslige metode, tok jeg utgangspunkt i tre kildegrunnlag. Jeg kontaktet aktører på prostitusjonsfeltet for å få et innblikk i prostituertes liv og rettslige stilling, jeg tolket tradisjonelle rettskilder i deres håndtering av prostitusjon og jeg konfronterte disse tradisjonelle rettskildene med kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter. Jeg startet med å kontakte ulike aktører i prostitusjonsfeltet. Aktørene jeg kontaktet var Pro Sentret, PION, Nadheim, Fri Bergen, ROSA, Gatejuristen Bergen og JURK. Av hensyn til avhandlingens begrensninger, var ikke dette empiriske undersøkelser, men kun samtaler for å få et innblikk i de rettslige utfordringene prostituerte møter. Dette arbeidet bidro på den ene siden til at jeg fikk en forståelse av hvordan prostituerte påvirkes av regler som formelt er kjønnsnøytrale. Det bidro også til at jeg så hvordan prostituertes rettsstilling på ett felt ble påvirket av reguleringen på et annet felt.
Til slutt foretok jeg en rettspolitisk analyse av hvordan prostituerte blir møtt av retten. Jeg fant at tilsynelatende nøytrale rettsregler rammet prostituerte hardere enn andre grupper. Jeg fant også at håndhevingsorganene etter min mening ikke la tilstrekkelig vekt på kvinnerettslige hensyn og internasjonale menneskerettigheter for å bøte på dette. Jeg kritiserer lovverket for å ikke romme prostituertes rettslige utfordringer og kritiserer lovgiver for å ha en berøringsangst knyttet til rettslige aspekter ved prostituertes liv. Skrevet av Else Høgås Mohn
Else har fått tildelt likestillingssenteret KUNs stipend 2022 for dette arbeidet.
Ingjerd har jobbet som seniorrådgiver mangfold ved Oslo politidistrikt der hun har arbeidet med å bygge opp det utadrettede mangfoldsarbeidet i Oslo politidistrikt, herunder opplæringsprogram for ansatte, nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, politiets kontakt med ulike minoritetsmiljøer og organisasjoner, og politiets deltakelse i Pride.
Før dette jobbet Ingjerd som rådgiver i Organisasjonen mot offentlig diskriminering. Hun har i mange år vært tilknyttet politihøyskolen som foreleser, veileder for studenter og sensor, og vært ansvarlig for flere fagrapporter på hatkriminalitet, mangfold og diskriminering. Vi er glade for å ha henne med på laget! Vi lever i et samfunn der det fortsatt er store forskjeller mellom gutter og jenter. Forskjeller som blir med inn i voksenlivet og skaper ulikheter i økonomi, makt og arbeidsfordeling i det norske samfunnet.
Barnehageforskning viser at barn behandles ulikt ut fra for eksempel kjønn og etnisitet; gutter får gjennomgående mer oppmerksomhet enn jenter, og barn som innfrir forventningene våre til hvordan gutter og jenter «skal være» får mer positiv oppmerksomhet enn barn som bryter med kjønnsnormer. Majoritetsspråklige barn får også mer oppmerksomhet enn minoritetsspråklige barn. Likestillingssenteret KUN arbeider for å øke mulighetene for at barn som vokser opp i Norge skal få en mer likestilt barndom. Nå har vi samlet et knippe kloke hoder til konferanse i juni for å snakke om nettopp likestilling i barnehagen og hvordan vi kan arbeide for å gi våre barn mer likestilte oppvekstvilkår. Kom og bli med i diskusjonen du og! Nasjonal konferanse om kjønnssensitiv pedagogikk i barnehagen Denne konferansen er for deg som jobber i barnehage, er barnehagekoordinator i kommunen, jobber med utforming av rammeverk og opplæringsmateriale til barnehager, er forelder til et barn i barnehage eller generelt er interessert i at barn skal få en likestilt oppvekst. Dato: 14. juni Tid: 09.00 - 14.00 inkludert lunsj Sted: Felix konferansesenter, Bryggetorget 3, 0250 Oslo Likestilte barn lærer mest! Program: (Speakers) 08.30 Registrering og kaffe 09.00 Velkommen v/ Likestillingssenteret KUN 09.05 Kjønnssensitiv pedagogikk – hva og hvordan? Erfaringer fra Erasmus+ prosjektet «Fair Play» v/ Mari Aarbakke, seniorrådgiver likestillingssenteret KUN 09.40 Kjønnsmønstre i barnehagen - slik studentene ser det v/ Aud Torill Meland førsteamanuensis ved UiS. 10.20 Hvordan rekruttere og beholde menn til yrker i barnehagen? Ole Nordfjell, fagsjef Reform, ressurssenter for menn 11.00 Pause 11.30 Likestilling og likeverd i barnehagen v/ Kari Emilsen, Dosent, Seksjon for samfunnsfag 12.10 Kjønnsmangfold, seksuell orientering og inkluderende praksis, v/ Linn Yttervik, rådgiver Rosa kompetanse barnehage, og Sunniva Jarmann, Leder Rosa kompetanse barnehage 13.00 – Felles lunsj og mingling Deltakelse på konferansen er gratis. For eventuelle spørsmål, kontakt Linn Bylund, seniorrådgiver v/ likestillingssenteret KUN. Begrenset antall plasser. Dersom du blir forhindret fra å delta ber vi om at du melder deg av til post@kun.no innen 07. juni. Vi søker informanter! Er du norsk rom? Da vil vi gjerne snakke med deg.
Likestillingssenteret KUN gjør en undersøkelse om hvordan det er å være norsk rom i Norge i dag. Vi vil gjerne høre mer om romers livssituasjon, opplevelser med diskriminering, og tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester i Norge. Intervjuet kan gjøres enten ansikt-til-ansikt, per telefon eller digitalt. Intervjuer ansikt-til-ansikt kan gjøres hos Romano kher eller et annet sted som passer for deg. Du vil være helt anonym og ingen andre behøver å vite at du deltar i prosjektet. Intervjuer kan gjøres på norsk eller engelsk. Prosjektet er finansiert av EØS-midlene. Vil du vite mer om prosjektet eller kan du tenke deg å bli intervjuet, ta gjerne kontakt med:
Vi er på oppløpssiden i et internasjonalt samarbeid om likestilling i skolen, finansiert av Erasmus +. Siden 2019 har likestillingssenteret KUN sammen med partnere i Tsjekkia (Genderove informacni centrum NORA) og Estland (Eesti Naisteühenduste Ümarlaua Sihtasutus) jobbet med å lage undervisning for lærere i hele grunnskoleløpet om hvordan de kan tilrettelegge for at barn skal oppdage sine talenter og bli sett og hørt for den de er, og ikke satt i bås ut fra om de er gutt eller jente.
Prosjektet har som mål å jobbe med å bidra til en mer likestilt oppvekst, og undersøker hvordan kjønn påvirker barnas utdanningsforløp fra barnehage til ungdomsskole. Formålet med prosjektet er å øke lærernes bevissthet og kunnskap om disse spørsmålene. På den måten håper vi å bidra til mer inkluderende klassemiljø der barn kan utvikle sine kompetanser uten at kjønnet deres skal avgjøre om de blir ledet i en bestemt retning eller aktivt ledet bort fra noe de interesserer seg for. Vi er nå inne i siste år av prosjektet, og har nettopp møtt våre partnere i Praha. I anledning kvinnedagen 8. mars hadde vi et felles seminar om «Gender Sensitive Education» i residensen til den norske ambassadøren. Den norske ambassadøren åpnet seminaret, og det var innlegg både fra Linn Bylund i likestillingssenteret KUN og fra Estiske og Tjekkiske partnere. Et annet formål med prosjektmøtet i Praha var å spille inn webinarer for lærere i ungdomsskoletrinnet. Vi brukte derfor mye av tiden på både å tilpasse manus og stå foran kamera. Resultatet av prosjektet vi være egne opplæringsmoduler til både barnehagelærere, lærere i barneskole og lærere i ungdomsskolen om kjønnssensitiv utdanning. Modulene vil være digitale og tilgjengelige på norsk, tjekkisk, estisk og norsk. |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
May 2024
|