"Uønskede dick pics er bare det verste!"

​​Seksuell trakassering er en del av skolehverdagen for ungdom flest. Likevel opplever mange at samtykke og seksuelle grenser er noe som i liten grad snakkes om i skolen.

En undersøkelse blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag fra 2014 fant at mer enn tre av fem ungdommer hadde opplevd seksuell trakassering det siste året. Trakasseringen omfattet et spekter av handlinger fra kjønnsrelaterte skjellsord og seksuell ryktespredning til digital trakassering og tvang til fysiske handlinger. Rundt halvparten av guttene og 34 prosent av jentene i studiet oppga at de selv hadde trakassert noen i løpet av året.

Disse dramatiske tallene har støtte i fortellingene vi har fått fra ungdommer. Likestillingssentrene KUN og Reform har de siste årene gjennomført flere voldsforebyggende prosjekter mot ungdom i ungdomsskole og videregående utdanning. I sommer og høst holdt vi, med støtte fra ExtraStiftelsen, workshopen Sommerflørt? for unge på sommerleirer og i Ungdommens fylkesting.

Da vi spurte ungdommene om de hadde overvært seksuell trakassering i skoletiden, fløy hendene i været. Ungdommene forteller at seksuell trakassering er vanlig. I skoletiden kommer den i form av tafsing i korridorer, seksuelle kommentarer og, ikke minst, ryktespredning og bildedeling på sosiale medier. Gjennom øvelser og diskusjoner i Sommerflørt? workshopene så vi at mange har ulike oppfatninger av hvor grensene går. Ungdommene forteller også om ulike normer for og forventninger til gutter og jenter.
Mange forteller om erfaringer med intime bilder som deles uten samtykke. Det er ingen tvil om at det eksisterer en usunn kultur for bildedeling, hvor hensyn til og konsekvenser for den det er bilde av er lite tematisert. Å få tilsendt nakenbilder man ikke har bedt om er også vanlig blant ungdommene. -Uønskede «dick pics» er bare det verste! utbrøt en jente på en av workshopene.

Erfaringene våre fra Sommerflørt? og tidligere undervisningsopplegg peker på en veldig viktig ting: Ungdom ønsker å snakke om samtykke, seksuelle grenser og trakassering. Til tross for klar tale fra de unge, uteblir den helhetlige innsatsen mot seksuell trakassering i skolen. Blant ungdommene vi møtte, hadde få hatt skoleundervisning om temaet.
​
Både myndigheter og skoleverket er opptatt av å forebygge mobbing og bedre elevenes læringsmiljø, men seksuell trakassering blir ofte ikke sett på som alvorlig nok til å framheves særskilt. Når fokuset på seksuell trakassering uteblir, forsvinner også diskusjoner om kjønn og seksualitet fra det forebyggende arbeidet mot mobbing. Dermed mister vi fokus på hvordan mobbing rammer ulikt og hvordan ulike former for trakassering har forskjellige konsekvenser.

«Homo» og «hore» er fortsatt de mest brukte skjellsordene blant ungdom. Dette er klart kjønnede mobbeord, som sender en beskjed om hvordan unge mennesker skal få lov til å uttrykke sitt kjønn og sin seksualitet. Denne verbale seksuelle trakasseringen innskrenker ungdoms handlingsrom og kan påvirke helsen negativt. Slåtten (2016) fant eksempelvis at ungdommer som utsettes for homoskjellsord i en mobbesituasjon har økte depressive symptomer sammenlignet med andre.

Det er ikke tilfeldig hvem og hvordan seksuell trakassering rammer. Undersøkelsen fra Sør-Trøndelag viste at jenter var klart mer utsatt for seksuell tvang, krav om seksuelle tjenester og ubehagelige kommentarer på kropp, mens langt flere gutter enn jenter opplevde å få homonegative kommentarer rettet mot seg. Skeive ungdommer og gutter med minoritetsbakgrunn var generelt mer utsatt for seksuell trakassering og bruk av tvang enn andre ungdommer. 

Sist, men ikke minst: Uønsket deling av nakenbilder og fysiske former for seksuell trakassering er et seksuelt overgrep og rammes av straffeloven. Dette er nok en grunn til at seksuell trakassering må løftes fram som et eget tema i mobbearbeidet, ikke skyves bort.
Ungdommene vi har møtt har henvist til Skam og Noras oppgjør med Williams bror når vi har diskutert lagring og deling av nakenbilder. All ære til Skam som setter temaet på dagsorden og gir sårt tiltrengt kunnskap, men vi kan ikke være avhengig av at ungdom skal se Skam for å lære om sine rettigheter. Dette burde de få kunnskap om på skolebenken.

Retten til en skolehverdag uten seksuell trakassering handler om retten til seksuell og kroppslig integritet. Derfor trenger vi å lære ungdommer om forskjellen på flørting og trakassering. Vi må snakke med dem om og utfordre normer for kjønn og seksualitet. Vi må skape rom til å reflektere over egen språkbruk, holdninger og atferd. Vi må gi de unge konkrete verktøy til å gripe inn når de ser trakassering.

En slik innsats krever politisk prioritering. Så kjære myndigheter og skoleverk, gi et skikkelig løft til forebygging av seksuell trakassering i grunnopplæringen! KUN og Reform lover å løfte med dere.

​av Hedda Hakvåg, Kris Bue og Daniel Getz, Reform ressurssenter for menn og Linn Cecilie Rotvold Bylund og Marte Taylor Bye, KUN