|
Vi møtes av bilder overalt i vår hverdag. Bilder er med på å forme hvordan vi ser på verden. Av de 100 første bildene som kommer opp når du bilde-googler ‘trønder’, er atten av kvinner. Fire av dem har løsbart. Hva sier dette oss om den typiske trønderen? Hvorfor så få kvinner? Det er lett å gå i fella og bruke bilder som utilsiktet formidler et annet budskap enn det man ønsker.
Den gode nyheten er at det også går an å bruke bildenes kraft til sin fordel! I august feiret vi KUN 25 år i Steigen, og i Steinkjer markerte vi jubileet med å tilby kurs med en av våre helter og Sveriges hotteste navn innenfor inkludering og likestilling, Tomas Gunnarsson. Selfieskole for ungdomsskoleelever og kurs med fotografen, bloggeren og kjønnsteoretikeren var vår gave til vår vertskapskommune, samarbeidspartnere og andre som ønsker å endre verden – eller i hvert fall gå i takt med den. Rundt tre hundre deltakere lot seg overraske, underholde og sjokkere av Tomas' foredrag, og flere fikk prøve seg både på å instruere fotoobjekter og å analysere bilder. Prøv selv! Sånn kan du begynne hvis du vil se på din egen bildebruk:
Sjekk ut Gävle kommunes bildehåndbok for flere tips! Tomas Gunnarsson er utdannet innenfor kjønnsteori, journalistikk og fotografi, og har grunnlagt bloggen Genusfotografen. I bloggen analyserer han bildebruk i aviser, på hjemmesider og i reklamekampanjer. Den svenske avisa dagens nyheter løftet fram hans innlegg om kjønn og sexisme hos kleskjeden American Apparel som den viktigste bloggposten i Sverige i 2014! Tomas jobber også med undervisning i bevisst bildebruk og sammen med Gävle kommune har han laget en bildehåndbok med tips for å ta og velge ut bilder som gjenspeiler en større del av befolkningen, og å unngå å forsterke alle slags stereotypier.
0 Comments
Debatten om netthets handler om troll og heltinner - en kamp mellom det gode og onde. KUN-rapporten "Erfaringer med digitale krenkelser i Norge" viser et litt annet bilde.
Den offentlige debatten om digitale krenkelser er preget av stereotyper. Vi maler fram et bilde av «nettroll» som lavt utdannede, ubegavede menn som får utløp for frustrasjon over egen lave sosiale status ved å trakassere og krenke andre. På andre siden står heltinnene – de modige kvinnene som tør å ha en tydelig stemme i offentligheten, og som kommer med kunnskapsrike og saklige ytringer. De er smarte, sterke og tåler å ta opp kampen. Mange blir overrasket når trollene viser seg å være «vanlige folk», voksne kvinner og høyt utdannede familiemenn Rapporten handler om folks erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Den viser at bildet av troll og heltinner står sterkt, men at de konkrete erfaringene ikke alltid passer inn i dette bildet. Mange blir overrasket når trollene viser seg å være «vanlige folk», voksne kvinner og høyt utdannede familiemenn. Dessuten passer en ikke alltid selv inn i bildet av den uskyldige heltinnen. Informantene forteller at de selv kan være usaklige, skrive krenkende meldinger eller gå inn for å provosere. Paradoksalt nok er det selvbildet som heltinne som rettferdiggjør det å provosere og krenke andre tilbake. Digitale krenkelser rammer ikke bare høyt profilerte politikere, journalister eller samfunnsdebattanter. I motsetning til mye av den tidligere forskningen, har vi intervjuet vanlige mennesker som i likhet med nordmenn flest benytter seg av sosiale media og elektronisk kommunikasjon i sitt hverdagsliv. Våre funn tyder på at også begrenset synlighet i offentligheten kan ha en relativt høy pris. Flere forteller om svært omfattende og grove krenkelser etter et avisinnlegg, en bloggpost eller en Facebook-kommentar om for eksempel konflikten i Midtøsten, feminisme, overvekt, seksualitet, eller muslimer i Norge. De yngste informantene forteller om mobbing som foregår på nett og via mobiltelefon. I likhet med mobbeforskningen ellers finner vi at «homo» er et vanlig skjellsord rettet mot gutter. Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjærester og mote fordi dette blir oppfatta som «jentete». Samtidig forteller de at ingen i deres aldersgruppe slipper unna den digitale mobbingen. Er man aktiv på nett vil den på et eller annet vis ramme en. Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjærester og mote fordi dette blir oppfatta som «jentete» Noen forteller om digitale krenkelser som et ledd i kontrollerende og voldelige par- og familierelasjoner. Voldsutøver benytter teknologi og sosiale media til overvåkning, identitetstyveri og for å formidle trusler og krenkelser. Dette kommer i tillegg til kontroll, forfølgelse, krenkelser og psykisk og fysisk vold som utøves ansikt til ansikt. Digital vold og krenkelse er et oversett aspekt i den offentlige debatt og politikk knyttet til vold i nære relasjoner. Problematiske konsekvenser både på individ og samfunnsnivå For noen er det mest av alt plagsomt, mens andre forteller om svært negative konsekvenser for helse, selvbilde, meningsytring og bevegelsesfrihet. Noen håndterer krenkelsene ved å trekke seg tilbake fra offentligheten og begrense sin bruk av sosiale media, mens andre konfronterer dem som krenker. Alle søker en eller annen form for støtte, for eksempel fra venner og familie, eller hos offentlige institusjoner som krisesenter og politi. Den vanligste tilnærmingen er at man prøver å ikke ta seg nær av krenkelsene, men dette er ikke alltid like lett. Sosiale media og elektronisk kommunikasjon er blitt en del av hverdagslivet, og gir nye muligheter. Vi kan kommunisere på nye måter, og til enhver tid ytre, mene, bli sett og hørt. Utviklingen har imidlertid problematiske sider. Digitale krenkelser må tas på alvor som et samfunnsproblem som krever politiske tiltak og løsninger – ikke bare oppfordringer til en individuell kamp mot nettrollene. Det karikerte bildet av trollene kan dessuten rette søkelyset mot bare de mest ekstreme tilfellene av krenkelser mot høyt profilerte personer, slik at resten overlates til seg selv. Innlegget ble først publisert i Nettavisen, 6. januar 2016. av Helga Eggebø Korleis er det å leva som lesbisk, homofil, bifil eller transperson på bygda? Har fagfolka i kommunane den kompetansen dei treng for å møta alle på ein god måte? Svara finn du i forskingsrapporten Skeiv på bygda.
«Vi vet at de som sliter med å føle seg «annerledes» ofte enten flykter til hovedstaden eller inn i dødens åpne armer […] Vi er en liten kommune, vi trenger alle som bor her», skreiv Erlend Elias Bragstad i ein kronikk på NRK-ytring. Det er vanleg å oppfatta bygda som ein vanskeleg stad å bu for lhbt-personar. Her er det ofte ingen interesseorganisasjonar eller skeive nettverk. Bygda er prega av lite mangfald og konservative haldningar, og bygdesladderet går særleg ut over dei som er annleis. Byen på den andre sida, er tolerant, moderne og mangfaldig. Her går det an å finna nettverk og sosiale møtestader for likesinna. Forskingsrapporten «Skeiv på bygda», utarbeidd av KUN på oppdrag frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, går bakom desse mytane og undersøkjer korleis det er å vera lhbt-person på bygda. Rapporten er basert på intervju med 24 unge menneske frå distrikta i heile Noreg. "Det handlar gjerne ikkje om vond vilje, men at fagfolk manglar kunnskap og ikkje veit korleis dei skal møta lhbt-personar på ein god måte". Nokon av dei me har snakka med lever svært gode liv på landsbygda. Dei fortel om gode kultur- og fritidstilbod, fantastisk natur og trygge lokalmiljø. Dei trivst på bygda, og opplever at det er eit større mangfald her enn i byen: I byane omgår ein folk som er meir eller mindre like seg sjølv, men på bygda har ein relasjonar til folk i alle aldrar og med ulik bakgrunn. Det at alle kjenner alle kan også vera ein fordel. Når alle veit at ein er lesbisk slepp ein "å koma ut" kvar gong ein møter nye menneske. Andre informantar fortel om vonde erfaringar med mobbing, trakassering og utestenging. Dei er einsame og oppfattar at det er lite toleranse i bygda for å vera annleis. Slike erfaringar gjer at dei ønskjer seg til byen og flyttar dit så snart dei kan. Ungdomskulen ser ut til å vera ei særleg vanskeleg tid for mange. "Forskinga viser at skeive ungdommar blir ramma særleg hardt av kjønnsbasert trakassering". Det er godt dokumentert at skjellsord blant ungdom ofte er kjønnsspesifikke. Hore og lesbe er vanlege skjellsord brukt om jenter, medan homo er eit utbredt skjellsord brukt om gutar. På denne måten straffar ein dei som på ein eller annan måte bryt dei rådande kjønnsrollemønstra. Undersøkingar viser at skeive ungdommar blir ramma særleg hardt av kjønnsbasert trakassering. Men alle ungdommar blir ramma i den forstand at trakasseringa reduserer handlingsrommet og fridomen til å vera seg sjølv, uavhengig av kjønn og seksuell orientering. Det er viktig å understreka at fleirtalet av lhbt-personar lever gode liv. Samtidig viser forskinga overrepresentasjon av helseplager som depresjon, angst, sjølvmord og rusproblem. Lærarar og helse- og sosialarbeidarar møter ofte sårbare menneske i utsette livssituasjonar. Mange av dei skeive ungdommane me har snakka med har møtt lite forståing og kunnskap i møte med skulen og helsevesenet i bygda. Det handlar gjerne ikkje om negative haldningar, men at fagfolk manglar kunnskap og ikkje veit korleis dei skal møta lhbt-personar på ein god måte. "Skal ein hindra fråflytting er det nødvendig med inkluderande lokalsamfunn og stor takhøgde for ulike menneske. Utan mangfald døyr bygda." Kunnskap er viktig for å kunne tilby ein god og trygg skulekvardag og gode helsetenester. Både lærarar og helsepersonell kan gjera ein viktig forskjell i enkeltmenneske sine liv. I lag med våre samarbeidspartnarar i Rosa kompetanse og Restart, har KUN organisert kurs for tilsette i skule- og helsetenester. Det vil me gjerne gjera meir av! Ta kontakt med oss for meir informasjon om føredrag og kurstilbod. Mangfald er viktig for både bygder og byar. Viss det berre er rom for éin type menneske, med éin type interesser, så vil fleire og fleire flytta. Det å vera annleis handlar ikkje nødvendigvis om seksuell orientering. Det kan like gjerne vera snakk om yrkesval, fritidsinteresser, klesstil eller meiningar. Skal ein hindra fråflytting er det nødvendig med inkluderande lokalsamfunn, ein mangfaldig befolkning og stor takhøgde for ulike menneske. Stor interesse for skeive på bygda:
|
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
May 2024
|